onsdag 21. desember 2016

Jakten på julestemningen - walking in the air på soljevndøgn

Da min gode venninne inviterte på juleavslutning for sin sønns skole, takket jeg ja på flekken. Jeg hadde akkurat tatt juleferie, men stemningen har uteblitt. Det har vært en hektisk høst med oppussing og utenlandsopphold, og rett på jobb etterpå. Pappa har vært sjuk, og alle viktige juleavgjørelser har blitt satt på vent. Hvor skal jeg feire jul, skal jeg feire jul, hvilke tilstelninger skal jeg delta på...Jeg er født i vektens tegn, og vakler, vakler...Men julaften er jo bare en vanlig dag for meg som er voksen. Det er ikke en julegave jeg har tenkt å gi og ikke en jeg har tenkt å motta som vekker sterke følelser eller forventning i meg. Jeg er mest glad for at sola snur, og at dagene blir lysere. Litt mer dagslys, ja det gjør meg glad. En god vinterdag. Ikke bare regn og snøfritt og mørke gater.

.Derfor var det lett og velkomment å takke ja til å se Thomas som en av de tre vise menn i dag, der juleevangeliet ble iscenesatt av barneskoleelever. De sang og framførte på perfekt vis, og så ble det selvsagt sunget noen julesanger.

Barnas foreldre var tilstede, og applauderte for hvert innslag. Det slo meg at kirken har fortsatt en samfunnsfunksjon i vårt sekulære samfunn. Men jeg så nesten ingen "utenlandske" barn, kanskje noen har fritak. Folk flykter fra kirka, men hvorfor? Jesus sitt budskap er ett om kjærlighet og lys, og det er noe vi trenger.

Kjøpesentrene kan ikke dekke våre sjelelige behov. Hva om disse barna ønsker en religion i sitt liv. Det eneste de blir opplært til er et liv i tomhet. Ja, slik ser jeg det, men det har vel noe med min egen oppvekst å gjøre. Hadde jeg hatt kristne foreldre, hadde jeg sikkert vært prest i dag. For jeg ser lyset i menneskene rundt meg, og jeg fryder meg når det lyser opp rundt meg, ikke av kunstige lyssettinger, men sjelen vår, folkens, den er lys.

Samtidig som jeg sitter der og hører på "Walking in the Air" av Howard Blake, kjenner jeg det: Varmen i hjertet. Som brer seg. Jo, det må jo være julestemning. Så våkner en slags arroganse, for at jeg er i stand til å kjenne og føle på dette som jeg så gjerne vil dele med andre. Stoltheten av å kjenne sjelens storhet kan fort utarte seg til å bli arroganse.

Arroganse overfor andre mennesker, andre religioner. Å måtte bøye seg for Gud når man sjøl kjenner seg så vel. Kanskje det gjør at man vil dominere andre, sette dem på plass. Sprenge opp et julemarked, kanskje. Vel, englene vil at vi skal være glade, og ikke frykte, ifølge en vis mann som sa disse ordene før i dag. Og med det er min julestemning satt.



torsdag 1. desember 2016

Viking for en dag


Nei, det er ikke tull. I våre moderne tider finnes de som tar steget tilbake, til en tid der menn var menn og kvinner hadde mens, tulla. I alle fall, det finnes vikinglaug der matlaging, håndverk og sverdkamp er blant aktivitetene. I tillegg kler de seg ut i flotte vikingklær, men nekter at det er rollespill av noe slag. De har ikke noen nye vikingnavn, og ser ikke ut til å praktisere norrøn religion.

 Det var en herlig stemning i leiren, og det ble brukt noen kroner på de ulike bodene. Men det var ikke noe kjøpepress, og det hele opplevdes som genuint. 



De lager deilig mat, med deilig krydder, og det skal selvfølgelig kokes over åpen flamme.

onsdag 30. november 2016

No smoking, please!

Ingen tvil: Her er det ikke lov å røyke. På innenriksterminalen i Kairo, hall 2, kan man ikke røyke på innsjekkingen. Men i oppholdsrommet mot kafeen, i det samme lokalet, er det fritt fram.
Som du ser, kan gutta ta seg en blås, uavhengig om det plager andre medpassasjerer, som er tvunget til å vente sammen med dem. Jeg måtte le, for det brakte minner fra min barndom. Da pappa røykte i bilen og jeg sa at han ikke burde gjøre det, men han bokstavelig talt blåste i det. Min bestefar, med astma, som satt og røykte på julaften mens han hostet og harket. Røyking forbudt - skiltet på venterommet som faren til en av mine venninner ignorerte, selv om jeg med uskyldig stemme hadde sagt at jeg "tror ikke det er lov å røyke her.." 

søndag 27. november 2016

Spiser med spurver


Finn tre feil på dette bildet. Ja, du ser ikke feil. Tre spurver har lunsjfest, koser seg, særlig med agurk. Vel og bra, hadde det ikke vært for at festbordet deres også utgjør salatbuffeen til Radisson SAS Blue i Sharm El Sheikh, der gjestene får spise restene etter spurvene. Ikke bare spiser de der, mest sannsynlig slipper de en liten fjert eller en liten fuglebæsj. Men når du ser dem, tenker du ikke på at det er som å dele bord med en kakkerlakk eller en mus, for de er jo så søte, Guds skapninger og alt det der.

Første dagen jeg kom hadde spurvene kakefest. Jeg merket meg at spurvene og jeg har noe til felles: Vi foretrekker gulrotkake! Ikke mindre enn fire spurver satt på et tidspunkt og spise av gulrotkaka, som jeg fikk kose meg med etterpå. Liksom.

Etter en vennlig henvendelse til kakekokken om problematikken, ble det løst ved å dekke kakedisken med plast. Dermed fikk vi ha kaken i fred for oss selv, mens spurvene måtte nøye seg med salatbuffeen. 

Problemet med spurvene er ikke bare at det er uappetitlig og uhygienisk - disse fuglene er også bærere av salmonella gjennom avføring. Salmonella - det er noe du ikke ønsker å få. Og det vet jeg, for jeg har hatt det. Det var en gang for lenge siden, da kull 21 fra Forsvarets russiskkurs tog toget fra Nikel til Murmansk, og fikk servert en noe skranglete kyllingsuppe der. Vi ble syke, alle mann. Jeg husker ennå jeg lå på sykestua på GSV, en medkursant lå på samme rom og spøy og spøy. Ja det var tider det, men enkelte minner, selv om de utgjør interessante anekdoter, ønsker man ikke å få gjentatt igjen i det virkelige liv.

Etter å ha sendt en e-post fikk jeg møte avdelingssjefen for mat og drikke, og de lovet å løse problemet. Men i morges var fuglene på plass igjen. Snakker om å tråkke i salaten, bokstavelig talt.


lørdag 26. november 2016

Uten barn

Se det nydelige smilet. Ja, det ser ut som min eneste rolle her i livet i forhold til barn forblir å være tante. 

For oss barnløse her i verden. Ja, hva mer kan jeg si. Det å ikke ha barn er en naturlig greie. Mange får ikke barn fordi de ikke har en partner. Eller fordi de ikke ønsker barn, eller klarer å få det til. I Norge går antallet adopsjoner ned. Hvorfor?

Mye frihet i å ikke ha barn. Men samtidig, så mange gleder og sorger som fyller et liv som man går glipp av. All kjedsomheten som fyller livet når det ikke er barnelatter eller gråt rundt en. 

Og vissheten om at når jeg selv blir gammel, er det ingen rundt meg som kommer til å bry seg om hvordan jeg har det. Ingen som kommer om ti år og er ung og sterk og vil ta meg med på tur, og dekke alle mine små og store ønsker. Når jeg blir gammel og stygg hvem vil sette meg på en pidestall da, takknemlig for alt jeg har gjort for dem, og elske meg uforbeholdent, samtidig som jeg drysser min kjærlighet og takksigelse over dem og ser dem like perfekt som da de ble født, helt ukritisk.

Det blir lite å se fram til da. Egentlig litt stusslig. Samtidig er jeg fortsatt gullklumpen til mine egne foreldre. Det er godt. Takk mamsi og papsi.


fredag 25. november 2016

Hjemmelaget norsk is - hva er nå det?



Her fra Egypt er det vanskelig å virkelig forstå hvordan den norske vinteren fortoner seg, for pesoner som kun har sett is i sin egen fryseboks, og forbinder Norge med totalt mørke. Bildet ovenfor er tatt av den nyfrossede fossen i Junkerdalsura, og om du ser nøye, kan du se at det renner vann der, og bak isen renner det også vann. Snøen, isen, og ulike vintervarianter avgir ulike stemninger. Men mørkt snøslaps på ruta når man kjører, og veier og fortauer som fryser og tiner om hverandre, er noe vi ikke liker. Det er også nydelig å se snøen som laver ned, når man er inne, ikke fullt så nydelig å være den eneste naboen som måker parkeringsplassen når snøen faller i sekkevis.

Her nede er ikke folk opptatt av nedbør for det regner nesten aldri. Været kategoriseres i hett, varmt, godt, middelsvarmt, kaldt og iskaldt. Temperaturen deles inn i sommer og vinter. 

Det må sies at det er fantastisk å være et sted der sola følger dagen. Ikke være på den skeive enden av kloden. Her går sola ned og står opp til faste tider. For jeg vet jo at snart er det dagslys kun fire timer der jeg bor. Men da jeg bodde i Finnmark var det som om mørketida aldri gikk over. Og på Svalbard er det visstnok enda tøffere.

Her nede vet de ikke hva votter er, og allværsjakke, ulltrøye og varmesåler på batteri. Det vet ikke hva en levegg er. Osv. Men jeg kan fortelle at når det er vinter her nede, og særlig i innlandet, er det bitende kaldt og rått. Det er grusomt. Ingen fyrer, ingen har på varmovn, alle sitter inne og hutrer i 12-14 grader. Men DE tror at vi sitter inne og fryser slik hos oss selv. Hva? Har ikke jeg vedovn, som sende gyldne innpakkede solstråler gjennom rommet og varmer meg? Har jeg ikke vifteovn, radiator, osv. Jo det har jeg, jo det har jeg! 

Og når sola skinner, er jeg ute! Mens her, sitter de inne og lukket alle skodder uansett hva slags årstid det er. Utakknemlighet, kaller jeg det. De vet ikke hvor godt de har det. Men jeg må bare avslutte nå før jeg smelter bort. 

tirsdag 22. november 2016

Ta heller taxi!

K

Etter utallige turer til Paris klarte jeg å få meg mamma for en uke med trivelig opphold på martyrenes topp, Montmartre. Vi bodde i en leilighet som bedriften jeg jobber i disponerer, og tilbragte dagene i strålende sol og varme. Heldigvis lå leiligheten noe avskjermet, så det ble ikke kok varmt der. 

På bildet over ser du et stappfullt undergrunnstog, men det var ikke bare bare å bruke metro. Det var få heiser, mange trapper, og lange avstander å gå til fots under jorda. Da vi forlot Paris tok vi like så godt en taxi til 45 euro til flyplassen. Den bestilte jeg over nett, og fikk bekreftelse på e-post og sms, og neste morgen ble vi plukket opp av vår egen privatsjåfør. 

Og det geniale med å ta taxi, var også at denne tidlige lørdags formiddagen var det dønn stille i byen, og vi passerte utallige turistattraksjoner: Champs Elysees, Invalidedomen, Concordeplassen, Eifelltårnet, Seinen osv i et nydelig lys. Wow, wow, wow. Og da skjønte jeg at herregud vi kunne bare tatt taxi flere steder, Paris er ikke så stort. Men når man kommer på ukesturer er det så lett å bare kjøpe metrobillett. Likevel trenger ikke det alltid være beste løsningen. For eksempel da vi ankom Paris med tog, tok vi taxi til 10 euro inklusive tips, fra Gare du Nord og opp til Montmartre. Hadde vi tatt metro, hadde vi måttet bytte flere ganger. Det er ikke nødvendigvis mye smartere å ta metro i alle tilfeller.

Først gikk vi til noen drosjer som ville ha tretti euro for å kjøre oss til Monmarte. nei takk, sa vi, og gikk rundt hjørnet der vi fant en ordentlig drosjeholdeplass. Han som kjørte oss, formante oss ettertrykkelig om å kun ta taxi med lys på taket. Og når lyset er på, betyr det at bilen er ledig, sa han fem eller seks ganger i løpet av de få minuttene bilturen tok. Da vet vi det. 

fredag 18. november 2016

Tanker fra under sitrontreet 2: Anitas egyptiske kjøkken

Ø.
K

I dag er det fredag, el goma. Mennene går i moskeen, barna har fri fra skolen og leker fritt, mens kvinnene styrer og steller i huset, vasker klær og lager mat. På himmelen stråler Ra, solen, kun dekket av tynne skyer. For en utlending på ferie er det en flott anledning til å kokkelere litt på den fine gasskokeovnen med hele seks bluss. Linsesuppe - det er enkelt og godt, og ekstra godt her nede der alle råvarene er ferske og smaker mer.

Jeg hakker litt løk og lar det surre i en liten kjele med klarnet smør. Deretter har jeg i finhakket hvitløk, gulrot og tre skinnende røde deilige tomater. 1 dl rensede linser og fem dl vann, så er det bare å koke under lokk i en halv time. Deretter tilsetter jeg salt, pepper, currypulver og litt garam masala, pepper og spisskummen. Rød paprika, enten i pulverform eller finhakket, er alltid godt i linsesuppe.
Som egypterne sier: bon appetito!

torsdag 17. november 2016

Tanker fra under sitrontreet



Livet i Faraoenes land har en helt annen rytme enn i Norge. Særlig på landsbygda er det merkbart at døgnet er delt opp etter de fem bønnetidene: morgengry, middag, ettermiddag, solnedgang, og kveld.
De aller mest ivrige av mennene er på plass i moskeen ved fire-fem-tiden om natten, mens andre står opp og ber, for så å legge seg til å sove igjen.

 Det er kanskje den tiden det er mest bekvemt å sove på, men er også den tiden da Gud og hans engleskare er nærmest menneskene. Jeg har selv opplevd å se en slags gnistrende sky senke seg ned mot meg midt på natten, selv om jeg på langt nær er en prisverdig troende, sammenlignet med mange andre, opplever jeg at "glavaen", isolasjonen og sløret mellom Gud og menneskene ikke er så tett her som hjemme. For her tenker alle på Gud, 24 timer i døgnet. Men i Norge er du nærmest en frik om du bekjenner deg til en av de store religionene. 

Jeg deler mine tanker her, ikke som en teolog eller antropolog, kun som en vanlig person som observerer og formidler inntrykk som absolutt kan bli modifisert og endret i ettertid. 

Inntil vi høres igjen, ha en fin stund.



søndag 31. juli 2016

Deilig kroppsbørsting


Har du noen gang børstet andre deler av kroppen din enn hodet? Da vil jeg anbefale kroppsbørsting! 

Det stimulerer lymfyesystemet til å fjerne avfallsstoffer fra huden din, du får bedre blodsirkulasjon, og kan til og med hjelpe mot appelsinhud. Jeg har før brukt en god børste fra Body Shop, og det jeg merker etter en god børsting er at jeg føler meg mer pigg. 
Tror nesten det renser auraen min litt, og det er bra, for jeg suger til meg andres dritt som en svamp.
Nok om det. Jo det føles som om når du har tatt et forfriskende bad...Det er jo bare så deilig...Man føler seg som et nytt menneske. Denne nye børsten min fra Karmameju skal ha enda flere gode egenskaper, den skal gi meg mer negative ioner! Som om jeg står nær et veldig fossefall, og da vet du at det føles også deilig. Etterpå kan man ta en god kald dusj for å stimulere til økt sirkulasjon i kroppen. (Obs: ikke så mye kaldt vann på lårene, fraråder ajurvediske lærere)
Hvordan du skal børste: Du starter nedenfra, og børster med jevne strøk oppover beina, også baksiden opp mot magen. Deretter løfter du armene og børster nedover mot armhulen, og fra halsen (forsiktig der huden er tynn!) ned mot brystkassen. Magen børster du i sirkulære bevegelser. 
Når du er ferdig, kakker du børsten mot et hardt underlag for å få bort døde hudceller. Husk å drikke mye vann!

Hvor ble det av øyenvippene mine?



Med eget hår OG øyenvipper
Kjære leser, kjære medmenneske.

Om du er kvinne, og har hatt brystkreft, og i tillegg har gått på cellegift der du mistet alt håret, så har vi noe til felles.

Jeg sa i går til mannen min: - At vet du hva alle mennesker til felles? - Nei? - Jo, at de er forskjellige!

Men når det angår enkelte typer cellegift, er det ganske gitt at håret forsvinner, og hos samtlige av oss. 

Litt om håret og parykk


Etter tre uker forsvant håret på hodet mitt, og det var ikke spesielt behagelig. 

Det føltes veldig sårt i hårfestet, som om noen bruker en saks for å tynne ut håret du vet, når de gjør det på tvers. Og så var det bare å hive på seg parykk, en parykk som forøvrig kostet mye mer her i min by enn det ville gjort i Oslo. 

Det var noen som tok seg dobbelt så godt betalt her for akkurat samme parykk som jeg kjøpte i Oslo året etter. Vedkommende er en veldig varm og vennlig person, men tok altså over to tusen ekstra for å sette på meg en parykk som allerede var i salongen, og klippe den litt til. 

Ja, jeg liker ikke dette, så vær obs kjære medkvinne om du trenger parykk. Hvis frisørsalongen tar alle pengene du får av Staten til å dekke hodet ditt, er det du som må betale av egen lomme for andre typer skaut, luer, o.l. 

Jeg vil anbefale å ta en telefon til den salongen i Oslo som faktisk distribuerer disse parykkene, og høre hva slags priser de har.


Hva med øyenvippene - og øyenbrynene?

Tilbake til 2012: Mitt store behandlingsår med cellegift og stråling:

Ikke bare var jeg fri for hodehår, men øyevippene og øyenbrynene ble borte, og alt annet av kroppshår! 


HELE 100 PROSENT AV KROPPEN MIN ble silkie smooth fri for hår. Glem bikinilinjen og brasiliansk voksing. 


Very, very clean, yes.

Men det som plaget meg, var at jeg så veldig naken ut i fjeset uten øyenvipper og øyenbryn. Og de vokser veldig sakte ut. Og selv om øyenvippene kom tilbake, var det sparsomt og de ramlet av. Om jeg brukte enkelte typer kremer, f.eks solkrem, kunne det renne ned i øynene og de ble rød og irriterte. Det gjorde at jeg så mer sliten ut, og følte meg mer sliten på grunn av tilbakemeldinger fra omgivelsene mine. 

Så kom svaret!


Veldig lett å føre på, men ikke hold hylsen nedover.
Så satt jeg der da på jobben og følte meg som en frik, da ei søt jente i 20-årene kom forbi meg, med de nydeligste øyenvipper du kan tenke deg. Hun fortalte at hun hadde kjøpt øyenvippeserum:


 - fra adressen ovenfor. Gjett om jeg bestilte! Ja det har kostet meg noen hundrelapper, men etter at jeg fikk serum, har jeg fått lange nydelige tette vipper. Ikke sånn baby-vipper, men superfine og vakre og tette. Og mannen min har også lagt merke til deg, så da er det sant!!

Ikke vent jenter, og ikke gjør som de anbefalte på TV en gang: Å bruke castor oil på vippene. Det gjorde jeg og det funker ikke. Iglow har i alle fall hjulpet meg. (De sponser meg ikke, altså!)

Go for it girl!



Nydelig ishavsrøye stekt på gass

Sløyet, vasket og tørket.
 Jeg elsker å koke på gass, og aller helst på ved. Men da jeg kjøpte en gasskomfyr, ble jeg grusomt skuffet over komfyr-delen. Uansett hva jeg stekte, smakte det gass av det. Da snakker jeg om brød/pizza. Komfyren ble koblet fra og levert tilbake raskere enn svint, og takk og lov for at det var Coop Obs sin, for de tok den tilbake med et SMIL.

Likevel har jeg kjøpt en liten gasskoker fra Biltema, med tilhørende gasspatron, og med den får jeg stekt enkelte retter som trives med rask varme som gass jo er. Wok er bra, og steking av fisk.

I går stekte vi en aldeles nydelig ishavrøye som var på tilbud på Coop Mega, og nå vet vi nøyaktig hva som skal til for å skape et enkelt gourmetmåltid av den.

Marinaden lager du slik: 

3 ss knust hvitløk (glass fra Blue Dragon)
1/2 presset fersk sitron
1 ss salt
1/2 ss pepper

Gni marinaden inn i fisken, på innsiden og utsiden. Lag tre hakk i fisken på begge sidene og bruk fingrene til å dytte inn marinaden.

Dynk den i en lav flat bolle med hvetemel, sånn at den er skikkelig hvit og fin.

Sett på gassapparatet, gjerne under viften (bare det er god nok avstand opp), og ha på ei svær stekepanne som du har god stekeolje i. Anbefaler å bruke en frityrolje, for her blir det varmt! Stek i ca 10-25 minutter, vend av og til. Fisken er ferdig når den løsner fra beina.

SPIS!!!!

søndag 24. juli 2016

Nydelige Norge




Ingenting er vakrere enn Norge nå midt på sommeren. Jo, kanskje Sardinia om våren. Den grønnfargen naturen der hadde å by på, tok pusten av meg. Nå mister jeg i stedet pusten av å gå å trampe i oppoverbakke for å få den utsikten du ser på bildet ovenfor. Det fjellet heter Solvågtind. Om du noengang er i Saltdal, og liker å gå på fjell, da går du opp på denne tinden. Men jeg, som tidligere har slitt meg ut på å gå HELT opp, gikk nå bare opp til det deilige friarealet under fjellet, der et topp lite fiskevann ventet på meg, samt x antall klegg og mygg. Mens min kjære spratt oppover, inntok jeg horisontalen ved vannet, koste meg med medbragt kaffe og brødskiver, og hørte og så på heiloen og snespurven som hekker i området. Vanligvis treffer jeg også på beitende sauer her oppe, men denne dagen fikk plantene stå i fred. Og det er jo fascinerende å beskue plantelivet på en sådan dag. Du ser enkeltplanter strekke seg maksimalt ut, kanskje i en knall blå eller gul farge, og det bare er en eneste av denne planten akkurat der. Derfor er den så unik, og jeg blir bare så ydmyk over det naturen har å vise meg. 

En deilig dukkert!

 Vi mennesker er veldig forskjellige. Noen bader gjerne midt på vinteren, mens andre skal ha temperaturen opp i 24-25 grader før de våger seg uti.

Jeg kan bade stort sett hvor som helst. Jeg vokste opp ved foten av Saltfjellet, og har mine barndomsminner fra Hemervatnet, og Innervatn, der det var gode forhold for å bade.

Nå som det er sommer, ser jeg alltid etter en ny anledning til å hoppe i havet, eller i elva eller i et vann.


Her ser du bilde fra Gunnhildvatnet i Saltdal. Tenk at jeg måtte bli 43 år gammel før jeg oppdaget denne perlen å bade i. - 20 grader i vannet, fikk jeg opplyst av en informert badegjest. Det var så herlig å gå ut i vannet. Tenk det var vannliljer der! Og på andre siden er det mulig å stupe, og badegjester padlet rundt i kano.

Ja, det var klegg der, som gjerne ville bite litt av huden min, så jeg hadde med en myggspiral. Den fungerer egentlig ganske bra. Nå har jeg også kjøpt meg badstuhåndkle fra klubben.no.

Det er en flott håndduk med borrelås, så du kan enkelt skifte under håndduken uten å være redd for at den skal ramle av.

Ha en god dukkert!

tirsdag 12. juli 2016

En helt grei midnattsol fra hytta.

Selv ikke Ronaldo og Portugals ville EM-seier kan holde meg fra å ta et slikt bilde av midnattsola fra hytteveggen.

Det er en velsignet tid vi lever i, og selv om livet kan være tøft for den enkelte, går dagene videre. 

Plutselig omkommer det en mengde mennesker i tog-kræsj i Italia. 

Like fullt, vil sola stå opp hver eneste dag i Italia, og skinne og varme de personer som kanskje har fått hjertene sine smadret på grunn av ulykken. 

Og de døde, begraves og gråtes over i den brennende ettermiddagssola.

do's and don'ts på HYTTA hva angår mat og drikke

Hmm, er nå dette så godt? Og hvis det ER det, hvorfor ender jeg oftest opp med å KASTE hermetikken???
Om du, som jeg, har hytte du ikke kan frakte mat og utstyr til med bil eller båt, vet du at man må planlegge nøye hva man skal ha med seg om det er snakk om noen dagers opphold.

Men jeg ser at jeg ikke alltid lykkes med mine flotte planer, og noen ganger driter jeg meg loddrett ut. Jeg deler nå mine dyrekjøpte erfaringer med den som har tid og lyst å lese videre:

Er det nå så godt med hermetikk, da?


Jeg har i årevis båret mengder av hermetikk til familiens hytte, bare for å konstatere utallige ganger at den deilige trøndersodden har gått ut på dato. Og nei, den så ikke ut til å være spiselig da jeg tok opp lokket og inspiserte nærmere. Nå har jeg med noen bokser, som jeg har bestemt meg for å spise i år! I alle fall i løpet av det nærmeste året...

Én gang bar jeg opp mengder med brusbokser. De eksploderte da vinteren kom. Og om sommeren stod jeg der og vasket colaranden nedover veggene...Selv flere år etter kan jeg finne den søte klissete brune guffa på de utroligste ting. Hadde jeg bare blitt advart!!!

Nutellaen har faktisk klart seg bra over vinteren. Det vil si, den var blitt fast, og smakte som konfekt da jeg begynte å grave i den med en skje. Den ble deretter hevet.

Kaffen, med utgangsdato i 2013, smakte fortsatt godt! Jeg bruker "hytte"-kaffesil. Da bruker du kaffefilter, og kaffen går rett ned i en termos. Det er genialt.

Lag maten hjemme, og frys den!

Noe som HAR fungert bra, er å lage kjøttsaus (bolognese) ferdig hjemme, for så å fryse den, og ta den ut når vi drar på hytta. Da kan jeg spe den ut med en pølsesnabb, lage spaghetti, og vips, har du middag til flere sultne sjeler. Du kan også ta med frossen fiskefilet som ørret og laks, og la den tine gradvis. Obs: Husk mel, salt og pepper til å rulle den i. 

Du kan gjøre som Fleksnes, og basere deg på å spise det du klarer å høste av naturen. Men det går ikke alltid som planlagt. Jeg skulle en gang ha fiskemiddag ute fra havet, men for en gangs skyld fikk vi ikke fisk. Da ble det stekt egg til middag....

En pølsesnabb slår aldri feil....


En pølsesnabb slår aldri feil på hytta, forresten. Den har mange bruksmåter. Denne gangen tok jeg med en halv Falukorv, og noen grillpølser av kalkun/kylling. Pølsene kan du grille og ha i brød, ha dem med Toros ferdig potetmos rett-i-koppen, eller koke dem med broccoli, og ha fersk tortellini i to minutter på slutten. Det er bare å sile av, og spise. Godt med litt rød pesto, men anbefaler ikke pestoen med chili, den ble vel sterk.

Jeg er av den holdning at man vet aldri når man blir VELDIG sulten, og er redd for å sulte i hjel. Derfor har jeg altfor mye mat med meg, stort sett. Men har du et grovbrød, margarin, ost og Falukorv i sekken, kommer du langt. Legg til en pakke egg, så har du en deilig osteomelett eller stekt korv med speilegg. Jaaa! 

Glem for all del ikke ketchupen!


Hva slags grønnsaker bør man ha med på hytta? Jeg synes det er greit å ha med ferdig hakket broccoli, og en søt paprika. Da er man godt dekket, synes jeg.

Bakst på hytta? Nei, så langt har jeg ikke kommet.

Drikke? Jeg bruker rensetabletter for å rense vannet vi bruker, kommer fra en  innsjø. Ellers må man ha med litt juice og brus.

Kanskje litt melk, også? Det kan jo være veldig deilig. Ellers er det jo kaffe, te og varm sjokolade av varme drikker. 


Jordbær-fristelse: Superskjønn smoothie

Slurp, svelg, ja, takk, ett glass til!
Har du liggende frosne bær i fryseren fra i fjor? Er du tørst og utmattet, sier du? Er vi midt i juli, sa du?

Om alt dette stemmer for deg, har jeg en oppskrift til en deilig smoothie til deg!

Du trenger:

1 stk blender (jeg foretrekker Bodum sin, veldig lett å vaske, med bred bunn).

6-10 stykk frosne jordbær, delt i to.
1-2 dl. juice (ananas, tropisk, eple eller appelsin).
1 dl melk.
1 banan.

Bland i blenderen ca 1 minutt. Drikk!

Obs: Når du lager smoothie, er det best å ha noen frosne biter av noe i. Det kan være bær, eller isbiter, eller et par spiseskjeer vanlig fløteis. 

Hvis du bruker frossen frukt, prøv å vente en halvtime før du kjører i gang blenderen med dem. De kan lett bli for harde. 


fredag 8. juli 2016

Jeg - ei bitch?

Kjære lesere. Kjære medmennesker. Kjære sjeler i livets skole.


Et klokt menneske sa en gang at det er lettere å se flisen i sin brors øye, enn stokken i sitt eget. Det det betyr er at det er lettere å finne feil hos andre enn hos seg selv.

Derfra kommer vi til ordtaket: Takes one to know one. På seg selv kjenner man andre.  På russisk heter det: Rybak rybaka vidit izdaleka: En fisker ser/kjenner igjen en annen fisker på lang avstand fra. I dag er jeg særskilt åpen, og håper noen kan dra nytte av min åpenhet. So here it goes:

Noen ganger blir man bare så utmattet av seg selv...
Hvis jeg skal skjelle ut eller baktale noen er det gjerne at han/hun er en drittsekk, eller person med varig svekkede sjelsevner. Eller at han er en sosiopat. Eller psykopat. Eller en HK, og da står det ikke for hans kongelige majestet....

Slik blir JEG når noen herser med meg:

De sterkeste negative følelsene JEG har overfor andre, stammer gjerne fra en følelse av maktesløshet. 

Kanskje er det noen som jeg synes sjefer over meg, eller invaderer meg og min personlige space med høyrøstet respektløshet, setter meg ut, og etterpå tar jeg med meg deres energi inn i mine private rom, der jeg opplever meg enda mer invadert og forbannet. 

Jeg sitter og lurer på, og vrir hjernen min: Hva skal jeg si om dette skjer igjen med vedkommende? Hvordan skal jeg sette han/henne på plass sånn at de ikke gjør dette igjen? I mens går timene, og dagene, mens den som jeg opplever har forulempet meg, lever herrens glade dager og vet ikke at JEG sliter...på grunn av dem!!!

Har du noen gang vært der?? Blir du ikke forbanna på deg selv fordi du lar slike filleting styre humøret ditt og ditt eget velvære? Og blir du ikke enda mer forbanna fordi dette er så URIMELIG og URETTFERDIG, fordi du selv bare prøver å være en god søster, en god datter, kollega, venn, osv...

Dette er en negativ spiral, kjære leser....Negativ spiral....Det er bare du/jeg som selv kan bryte ut av denne spiralen!!!

En god porsjon økologisk space


En av mine favorittpersoner, som har hjulpet meg masse i forstå meg selv i relasjon til andre, og også bryte ned min egen stivhet og gi meg en god latter, er Matt Kahn.

Om du har lyst, kan du gå inn på hans YouTube-kanal og velge fra hans utallige gratis-videoer som gir en morsom, men svært dypsindig innfallsvinkel til ulike ting vi strever med.

Han sier blant annet at om noen roper til deg, eller bruker deg som dørmatte/søppelkasse for å tømme seg for egne uavklarte negative emosjoner, så kan du gjøre følgende: 

Takke dem for budskapet de har delt (også bare i tankene), og så forstå at det de trenger, er egentlig litt tid for seg selv:

Så da kan du gi dem "a big lovely basket med organic homegrown space", og komme deg det huleste bort fra dem.

Men hvordan ble jeg ei bitch av dette?

Jeg har jo nettopp vært på ferie i Lisboa. Og kjærligheten og omtanken fra menneskene der, gjorde meg sterk nok til at jeg kunne gi slipp på en holdning jeg har om meg selv og andre, nemlig at det er andre som er drittsekker og bitcher og psykopater, og ikke jeg. For jeg har jo bare vært et offer hele veien.

Jeg erkjenner her, for hele verden, at jeg også kan være en bitch. Jeg har masse mørke sider. Jeg er FULL av stolthet, og har i mange år ventet på å bli oppdaget som det opplyste vesenet jeg mener å være. Jeg blir super-stresset om noen sier noe til meg som jeg ikke liker. Jeg MÅ ha andres anerkjennelse og velvilje ellers tror jeg at jeg DØR.

Jeg nærer dyp forakt for de som ikke er like hyggelig, samarbeidsvillig, snill osv, som JEG er. 

Og bak alt, bak det store egoet, også det store spirituelle egoet, skjuler det seg en stor porsjon selvhat og selvforakt. Jeg tror at om du visste hvordan jeg egentlig er, så ville du aldri tilbrakt tid sammen med meg...

Jeg ser også, at under enkelte omstendigheter, kan jeg herse minst like mye med andre som jeg opplever at de herser med meg. Så jeg kan også være ei ekkel bitch. Men du verden så intenst vanskelig det er å se det. Om andre sier det til meg vil jeg ALDRI innrømme det.

Er jeg et godt menneske - egentlig??


Men folkens: Her må vi utøve litt selvdisiplin..rettelse...Her må JEG utøve selvdisiplin....Det handler om MEG....og ikke deg....! Er jeg egentlig et godt menneske?

Og når jeg ser meg selv i speilet, og når jeg henter fram min indre dommer, og dømmer meg selv, er det en grusom og hard dom jeg feller. Den har oppstått en eller annen gang, sikkert som en forsvarsmekanisme, og ligger som et helt trossystem bakerst et sted i underbevisstheten. Da jeg måtte låse unna følelser og bli hard for å klare meg selv i en kald verden.

Og den som er hard mot seg selv, er også hard mot andre. Så når jeg synes at den og den er en bitch og en psyko, er det bare meg selv og mine mørke sider jeg tar en titt på, og det liker jeg ikke. 

Minst én time selvhat per dag:-)


Derfor hater jeg andre enda mer, for det er vondt å se dette i andre, og jeg kan i alle fall ikke våge/tåle å se det i meg selv. Så takk, til alle som kjefter på meg uten grunn, jeg fortjener det fullt ut, og jeg forventer det hver dag, å bli avvist og kjeftet på. Jeg hater meg selv.

Men dette, kjære lesere, er også faktisk et godt utgangspunkt for å gå videre og jobbe med seg selv. Jeg er nå villig til å se mitt mørke. Dette gjør i alle fall at det er LITT lettere å se når andre sliter. 

Men la ikke andre herse over deg, eller bestemme over ditt liv, kjære leser. For hvis det ikke er du som tar valgene i ditt liv, er det noen andre som kommer til å gjøre det (sitat: Teal Swan)!




Anitas beste Tiramisu

Jeg har til dags dato ikke truffet et menneske som IKKE liker Tiramisu, italienernes nasjonal dessertkake.

For noen år siden lette jeg opp originaloppskriften, som forøvrig er uten alkohol, laget den, men det ble ikke en suksess i heimen.

Nå har jeg en ny oppskrift, og tilbakemeldingene jeg får er at denne er aldeles nydelig. 

I og med at vi er blitt laktoseintolerante, får du denne oppskriften til seks-åtte porsjoner. 

Slik lager du fyllet:

3 eggeplommer
3 ss sukker

Pisk eggedosis av dette. Jeg pisket for hånd, men du kan selvsagt bruke mikser og gjøre den skikkelig hvit.

3 dl kremfløte, laktosefri
3 ss sukker.

Piskes til krem. Tar ca 5 minutter.

200 gram Filadelfia-ost, naturell, laktosefri

Bland ost med krem og eggedosis. Viktig å unngå klumper.

Da har du kremen. Obs: Kan også ha i litt vaniljesukker/ekstrakt i eggedosisen.

Bunnen lager du slik:

Fingerkjeks (Lady Fingers), 1 pk, kjøpte på Spar.
5 ss ferdiglaget espresso/sterk kaffe (jeg bruker Nescafe original pulverkaffe, den er enkel og god!)
1 ss sukker
2 ss Amaretto-essens (kjøpes blant annet på Partyman)/ likør

Dypp fingerkjeksen raskt i blandingen av kaffe, sukker og essens. Legg den i en firkantet form, gjerne i glass (for det ser lekkert ut!) sørg for at det dekker bunnen. Ha over 1 lag krem. Legg nytt lag med fingerkjeks, ha over krem. Har du liten form, kan dette rekke til tre omganger? Har du stor form, kan du sikkert doble oppskriften.

Sett Tiramisuen i kjøleskap 4-5 timer, eller over natta. Holder seg godt i kjøleskap.

Når du serverer har du over:

Revet Plamil melkefri sjokolade (ikke mørk) eller vanlig melkesjokolade.

Dette blir suksess som dessertkake! Alle kommer til å digge den!




lørdag 2. juli 2016

Lisboa - litt utenfor sentrum?

Friskt og fint i Casilhas

Hvorfor ikke ta metroen til Cais de Sodre eller gå dit fra sentrum langs elva?

Her finner du båt til andre siden av elva, som går svært ofte. Da bruker du bare metrokortet ditt, og scanner det. Deretter er det få minutters fergetur til andre siden.

Der finner du Jesus på en bakkehøyde, og utsikten derfra til den røde brua, og ellers, er upåklagelig. Selve Jesus-monumentet ser best ut fra avstand, men de har et fint lite kunstmuseum og andaktsrom med spennende, moderne malerier fra Jesu lidelsesferd som jeg likte godt. Du kan i tillegg ta heisen opp for 4 euro, for mer utsikt.

På andre siden, altså Casilhas, finner du et godt utvalg av restauranter. Ta deg en spasertur langs moloen, og ta heisen opp for panoramautsikt. Dette er også et godt utgangspunkt for å besøke Jesus-høyden.

Fra Casilhas kan du ta buss eller taxi til en surfestrand, Costa da Caparica. Husk bare at her må du kjøpe et annet kort enn inne i Lisboa for å reise med buss, ellers må du betale mye mer om du kjøper billett fra bussjåføren.

Vi valgte å holde oss i Casilhas. Det er også flere søte små butikker i området på høyden.

La belle vie i Lisboa

Den stappfulle trikken i Lisboa. Én vogn, slå den!


Velkommen til Lisboa!


Dette er en by på størrelse med Oslo. Lett å finne ut av, og lett å reise i. Bademuligheter er det også, men du må være i stand til å bruke offentlig transport, og reise med båt over elva, eller ta tog i retning Cascais.

Jeg vil først si noen ord om transporten i Lisboa.
Det er ingen grunn til å stresse med å ta den berømte trikk nr 28. Da vi var der i slutten av juni, var den stort sett stapp full. Hvis den derimot passerer deg tilfeldig, og du har tid og lyst, så hopp på. Ellers er det mer enn bra nok å ta bilde av den, som du ser ovenfor.

Vi bodde på den blå linja. Den er top for shop! Altså, du finner det behagelige og store shoppingsenteret Colombo på stoppet "Colegio Militar". Der kan du fort tilbringe mange timer. Det er svært store butikker med stort utvalg, og når du er sliten, er det mange deilige restauranter å velge i, samt lenestoler til disposisjon, OG et uteområde med bar i 2 etasje. Vi satt blant annet der og så Europamesterskapet i fotball på saccosekker på en plen, og det var utrolig trivelig. Så om du bare skal besøke ETT shoppingsenter når du er i Lisboa, drar du hit.

Også på den blå linja, på Sant Sebastian-stoppet, er Corté Ingles, spansk shoppingsenter, med "dyre" klær fra mange designermerker.  Jeg liker dette senteret godt, ikke minst fordi de har en hel etasje med kjøkkenutstyr...

På den blå linja går du på Baixa, da er du også i en liten shoppinggate ala Bogstadveien, og i sentrum.

Du kommer deg rundt for det meste til fots, men metroen er utrolig hendig om du ikke har lyst å slite ut rygg og hofter på brostein, brostein og atter brostein.

Det koster 1,40 per billett, og du må kjøpe et kort i billettautomaten til en halv euro som du deretter fyller på med det du ønsker. Jeg vet ennå ikke om det er overganger på 1 time, men det er det trolig ikke. Synes det var dårlig informasjon om akkurat dette. Er du museumsfrik, kan du kjøpe Lisboakort.
Ellers går det helt fint å fylle på etter hvert, men sørg for å ha noen euro der så slipper du å miste metroen fordi kortet var tomt....

Vi tok også metro til Cais de Sodré. Skal skrive mer om den i neste post.

Helstekt fisk med hvitløk- og -sitronmarinade

Jeg og min mann har nettopp vært i Lisboa, og jeg klarte faktisk å spise meg slankere, til tross for mye deilig mat og ikke minst: bakverk som jeg ellers ville unngått.

Nå, da vi er hjemme igjen, er det noen (les: min mann) som har fått ny inspirasjon på matfronten. Med i bagasjen hadde vi flere glass med en type hvitløkspasta, som var nydelig da vi stekte hel fisk på gassbluss i den lille loftsleiligheten vi bodde i.

Det ble derimot ikke full suksess da jeg dyppet skinnfrie torskebiter i denne massen + litt sitronsaft, og stekte den på kokeapparatet hjemme. Ikke bare stinket det hvitløk i hele leiligheten, torsken trakk inn så mye hvitløk at han syntes det ble i det meste laget.

Det syntes jeg også, men fordi torsken var av god kvalitet, og godt stekt, spiste jeg det meste...

Men om du har en middels stor fisk som du kan steke rett i stekepanna, er dette Kalle sin framgangsmåte. 

Og ja, det smakte faktisk enda bedre enn det vi fikk servert ute.

Du trenger:

1-2 stk fisk, ca 500 gram hver, sløyd og vasket.
2 ss most hvitløkpasta
1 ss presset fersk sitron
salt og pepper
fersk-kuttet koriander.
Dette gjør du:
Bland alle ingrediensene og stapp dem i fisken, og gni dem utpå fisken. Stek ca 20 minutter.
Spis med ris og salat/grønnsaker.

Kjøkkentjeneste på feriehybelen.

søndag 31. januar 2016

Askepott unngår ASKEBRANN

Heisan!

Jeg har kjøpt meg en ASKESUGER fra Clas Ohlson med innebygd motor, for å finne en lettvint måte å rengjøre peisovnen på.

Men det viser seg at det finnes FÅ lettvinte løsninger når man har peisovn.

Garantert kinesisk askesuger.

Ikke bare å suge opp asken


For det er ikke bare å suge opp asken dagen etter du har fyrt. Du må MINST vente 12 timer fra du sluttet å fyre til du har aske over i en metallbeholder (askebøtte).

Du må vente MINST 48 timer fra du sluttet å fyre til du har asken over i en pose og i restavfallet ute.

Faktisk kan det gå flere dager før asken er helt brannsikker. Og riset bak speilet er en avkortning av forsikringspenger, dersom det skjer noe, og det kan påvises at du var for sløv med asken. Les mer her!

Vroom, vroom.

Jeg følte meg som Askepott

da jeg slet med min nedsotede, grusomme stemor av en Varde Uniq. Det var så mye sot på vinduene, og den produserte mye sot ved fyring.

Nå er jeg ikke helt kvitt denne følelsen, selv med min nye motoriserte askesuger.

For jeg må nok ta ut asken manuelt, eller suge opp og sette askesugeren ute.

Men jeg bor midt i byen, og plutselig kan det begynne å regne, så hvor skal jeg gjøre av den? Noen kan jo stjele den også, om den står ute.

Hva skal jeg gjøre?


En enkel vedovn i Egypt.
Ta ut asken manuelt, med gummihansker på, og ha den i askebøtta, og deretter suge opp når jeg er sikker på at asken er kald?

Ja, det høres fornuftig ut. For min askebøtte i metall, den får jeg vel lov å ha inne? Nei, det er visst heller ikke å anbefale....

For et styr...Gi meg gjerne tips om DU vet om en smart løsning her som gjør at hus og søppelkasser holdes trygge.

 Her ser dere en egyptisk variant av vedovnen. Etter å fyrt opp hva det nå er, venter de til det bare er glør, og så har bærer de den innendørs for å varme opp.

Og den varmer godt, hører jeg!





Spåkjerringer i smågodtposen

Her ligger våre spådomsobjekt

Europris har sin egen, fortreffelige måte å lokke barn og ungdommer til butikken: De selger smågodt til en billig penge.

På den måten blir også de unge vant til butikken, og de må jo gå den vanlige labyrinten gjennom lokalene for å komme til godteseksjonen, og da ser man jo litt av alt de har å tilby. Meget fornuftig rekruttering, spør du meg!

Nok om det. I går var jeg innom nevnte butikk, og kjøpte med meg en solid pose med smågodter. Jeg sørger for å ha med alle farger, og type godter, for jeg liker så godt å glo ned i posen og se at det er skikkelig variasjon.

Spåkjerringer


Min kjære niese L. var innom. Så ba jeg henne om å gjette hva slags godter som er min favoritt. Hun sa:- Det må jo være lakris. Det svarte jeg nei til, og så startet vi et eksperiment som vi begge ble paff over etterpå.

Jeg tenkte og tenkte og tenkte på punsjknapper, og prøvde å tenke til henne, "sjokoladen med prikker på, sjokoladen med prikker på".

Og hun sa: Er det den sjokoladen med prikker på? - Jaaaaa, brølte jeg.

Deretter var det hennes tur å velge ut en godbit og tenke på den. Jeg kikket i posen, så på det forskjellige smågodtet, og prøvde å fokusere.

- Er det gelemainnan? For det er det jeg hører, sa jeg.

- Ja, hvis du mener seigmenn, sa hun, og så tilbragte vi en liten stund med å fryde oss over vår gode mentale kontakt, og velutviklede sjette sans. Slå den!


lørdag 30. januar 2016

Noen tanker om tvangstanker

Det kan være vondt å leve. Her en skadet tommel.
I går så jeg en kjempespennende episode om galskap fra BBC, som har gått på NRK. Den fortalte særlig om en ung mann som hadde fått livet sitt satt på vent fordi han slet med uønskede tanker og tvangshandlinger.

Denne gutten klarte knapt å forlate do fordi han var så redd for å bæsje i buksa ute blant folk.

Og når han tenkte på teamer i samfunn som incest og pedofili, fikk han dårlig samvittighet for å tenke på det, for han koblet med en gang at HAN kunne være den personen han fryktet mest for å bli.

Ikke gi etter for trangen!


Jo mer man tenker slik, jo verre blir det, men psykiateren i programmet sa at om du ikke handler eller reagerer på de uønskede tankene, kan du holde ting i sjakk.

Det betyr at man skal ikke alltid sjekke 100 ganger om dørhåndtaket er låst.

Man skal ikke sitte og gruble over hva man sa eller ikke sa til en person som de kanskje ikke likte, for deretter å ringe dem og spørre om de er sinte på en.

Det er ikke nødvendig å tvangsmessig vaske hendene, når de er rene, osv.

Tror at følelser er fakta

Psykiateren sier at når man opplever noe så sterkt, tror man det er virkelighet. Men det er bare følelser, og ikke fakta. Og når du skjønner det, blir du mye friere.

Alle har vi vel opplevd å blitt veldig oppbragt over noe vi opplever at noen har gjort mot oss selv eller andre. Og av og til viser det seg at det var en total misforståelse, eller at det var den beste løsningen i lengden.

Kanskje ler vi høyt, en befriende latter, for vi skjønner at det var dumt å lide, og kanskje tok vi bare så feil av den personen.

Det ER dumt å lide. Jeg skal bli flinkere til å granske mine egne følelser, og ikke ta ting så personlig, og tolke dem i verste retning.

Naturlig å ville kjøre folk ned

Psykiateren i programmet sier det er naturlig å ha unaturlige tanker. Som eksempel tok han seg selv, for av og til må han passere en pikeskole på vei til jobb, og når han ser dem passere over veien, får han en impuls til å bare gasse på og kjøre over dem.

Men dette er normalt, sier han, og wow, for en åpen fyr. Det som ikke er normalt, er å slutte kjøre der og unngå den skolen.

Vi er jo litt crazy, alle mann, alle har jo sine rare rutiner og hang ups. Men i dette programmet hadde altså ulike tanker og handlinger overtatt hverdagen til folk, slik at de ikke kunne studere eller jobbe eller fungere ute blant folk.

Men han gutten i programmet lærte faktisk å leve med sykdommen sin. Han skjønte at han var mer enn sykdommen sin, og gikk tilbake til studiene sine. Hurra!

Den varme grød

Velsignet god grøt

Det er lørdag, folkens! Oh fryd og glede! Denne dagen skal jeg bare kaste bort på unødvendigheter! OK, så har jeg støvsugd allerede, men det var kun fordi det TRENGTES.

I dag vil jeg slå et slag for grøt, og den grøten dere ser avbildet kommer fra Aurion. Det er en glutenfri grøt med blant annet risflak, hirse og quinoa, og fås kjøpt på helsekosten.

Jeg la to dl grøt i bunnen av en normalt bred kasserolle og helte over kokende vann. Akkurat så mye at det dekker grøten.

Deretter lot jeg grøten stå på svak varme i 15 minutter, og spedde i med melk og salt etter hvert, og litt smør. Jeg hadde også i blåbær, og når jeg spiser grøten, har jeg gjerne i litt banan. I tillegg har jeg palmesukker og økologisk kanel.

Det betyr at frokosten ble betydelig sunnere enn den kunne ha blitt. Og jeg må si at dette ER en god grøt. Ikke bry deg om det som står bak på posen, om at grøten skal pakkes inn og trekkes, bare gjør som jeg sier, så blir det bra! God frokost!

torsdag 28. januar 2016

Loffskiver blir som nye

I dag vil jeg slå et slag for arme riddere, eller pain perdu, som denne retten heter på fransk. Det handler om å gjøre bruk av gammelt brød. I stedet for å hive loffen, lager du en deilig dessert av den.

Dette trenger du:

7-8 skiver "gammel" loff
3 egg
2 ss sukker
2 dl melk
1 ts kanel
1 ts vaniljesukker
1/4 ts salt

Dette gjør du:

Bland egg med melk, pisk lett sammen i en bolle. Ha i resten av ingrediensene.
Legg skivene ned i bollen, la dem trekke litt.
Stek dem deretter i en panne med litt meierismør til de er gyldenbrune på begge sider.
Server med diverse syltetøy. Nydelig!
Nam, nam!


søndag 24. januar 2016

Sjokkskadet og ikke røykskadet for en gang skyld

Marerittet er over.
Som den observante leser nok har registrert, gikk et visst ektepar til anskaffelse av en Varde Uniq peisovn, for så å bli uhorvelig skuffet og nedbrutt over dens dårlige prestasjon på vedforbrenningsfronten.

Problemene oppstod fra første fyring, med soting på glass, og røyk ut i stua, og den brant ikke slik den skulle. En av teknikkene som måtte til for å holde liv i den, var å ha døra på gløtt tidvis. Og ventilen kunne man ikke justere på, den måtte stå helt åpen. Og så videre! Und so weiter!

Det er ikke bare bare å reklamere på en vedovn, og forvente å få pengene tilbake. I tillegg bruker man jo tusenvis av kroner på å installere den. Men vi fikk levert den tilbake. Vi fikk pengene tilbake. Og vi fikk en Jøtul F 165 for å erstatte den danske tøsen, som nå er slengt ut på gata.

Når skal vi våge å fyre opp, da?


Men vi turde ikke fyre opp i den nye peisovnen, selv om det bare var å sette den rett inn i hullet allerede fra første dag.

- Nei, vi skal vente til det blir litt kaldere ute, for da unngår vi kanskje problemer med innfyringa med sot og røykproblemer, sa vi til hverandre, og det sa også peismontøren, vel vitende om problemene vi hadde hatt med Uniq-en.

Likevel var det noen som mannet seg opp i heimen i dag, og begynte å fyre. UTEN min tilstedeværelse, og da snakker vi om noen som ALDRI fyrte opp i den "gamle" ovnen, pga usikkerhet for hvordan det skulle gå.

Da jeg kom hjem, brant det lystig i den nye Jøtulen, og gemalen kunne fortelle at det hadde tatt godt fyr med en gang, og han hadde LUKKET ovnsdøra med en gang, og peisen hadde FORTSATT å brenne.

Vi er i sjokk


Denne gangen er vi bare sjokkskadet og ikke røykskadet som med Uniq-en, for ALT FUNGERER SOM DET SKAL.

JA JEG VET AT JEG BRUKER BLOKKBOKSTAVER, MEN DET ER SLIK JEG FØLER DET INNI MEG. JEG ER SÅ GLAD, DET FØLES SOM EN DRØM, OG EN GOD DRØM DENNE GANGEN.

Jeg, som er blitt ekspert på nye rentbrennende ovner, kan nå si at Varde Uniq was never meant to be. Min lokale BM-forretning har tatt den ut av assortimentet, og det gjorde dere virkelig rett i. Den nye Jøtul-ovnen fungerer akkurat som den skal, den brenner en kjepp kjempelenge, og etterlater seg ikke store uforbrente askeklumper.

Denne ovnen er bare rålekker, og fyrer godt!

Ovnen passer selv på ilden

Det aller mest fantastiske er at den fyrer kjempebra nå i mildvær uten vind. Og den tar seg av fyringen på egen hånd.

Før jeg bestemte meg for å bytte til denne ovnen, leste jeg i brukanvisningen fra Jøtul at "om trekkforholdene er gode, passer ilden seg selv fra nå." Jeg husker at jeg fikk en støkk da jeg leste det, for det var liksom for godt til å være sant. Mine erfaringer fra Uniqen var at den måtte voktes som et febersykt barn for å holdes i gang.

Men med Jøtuls nydelige velkonstruerte ovn viser det seg at bruksanvisningens løfte holder stikk. Det betyr at pipa vår ER bra, og alt er bra. Nå er alt bra.

No more worries, no more worries, no more worries. Om jeg har vært bekymret for at den nye ovnen ville fungere bra etter å ha kastet ut den første ovnen med henvisning til trekkproblemer?

Nei, da, slett ikke. Ha. ha. En god kveld!


Sushi er det aller beste på jord!

Dette får du for 145,-
I dag får Nord-Norge sin aller første kvinnelige biskop. Kanskje er vi med det ett steg nærmere Himmel på Jord? Nå skal det jo sies at de fleste religioner frister med livet derpå, og truer med helvete om du ikke er god nok. Dette utløser enorme mengder av skam og skyldfølelse i folk, som plutselig opplever at de ikke er verdige nok, eller gode nok. I tillegg får du byrden av å klistre på deg en maske av å være "kristen", kanskje det gjør at du mister deg selv underveis.

Et ytterpunkt er kristne som ikke vil ta i mot nattverd fordi de er for store syndere. Det er i stikk i strid med hva meningen med nattverden er, og som jeg har oppfattet det er det at du tilgir deg selv, og gir deg selv over til Jesus, som igjen føler all din indre smerte og lede og tar det på sin kappe, sånn at du skal være glad og frimodig.

I dag deler den nye biskopen ut nattverden til en fullstappet Bodø Domkirke, men det som er enda bedre enn vin og kalk, og som metter atskillig bedre, er en fullstappet sushiboks på take away.

Den aller første smaken


Min første smak av sushi fikk jeg i Tromsø, på en helt enkel restaurant, men det smakte så godt at jeg nå regner sushi blant mine favoritter. Om jeg lager sushi hjemme? Vel, nei...Det er jo enkelt, og jeg har laget noen runder med nilgiri. Da tar du bare og koker sushiris som instruert på pakken, og skjærer opp litt Salmalaks. Du trenger slett ikke lage småbiter av det, bare spis litt av risen sammen med fiskebitene, og ha på wasabi og soyasaus og jafs i vei.

Men det aller beste er å gå på restaurant, eller ta med en take away. I min by tilbyr den lokale sushirestauranten lunsj alle ukedager unntatt søndag, og da kan du plukke med deg alt du får plass til i en boks. Det blir billig og deilig, kjøp og spis, du også!

La oss prise Herren, ikke spise Herren!