fredag 8. juli 2016

Jeg - ei bitch?

Kjære lesere. Kjære medmennesker. Kjære sjeler i livets skole.


Et klokt menneske sa en gang at det er lettere å se flisen i sin brors øye, enn stokken i sitt eget. Det det betyr er at det er lettere å finne feil hos andre enn hos seg selv.

Derfra kommer vi til ordtaket: Takes one to know one. På seg selv kjenner man andre.  På russisk heter det: Rybak rybaka vidit izdaleka: En fisker ser/kjenner igjen en annen fisker på lang avstand fra. I dag er jeg særskilt åpen, og håper noen kan dra nytte av min åpenhet. So here it goes:

Noen ganger blir man bare så utmattet av seg selv...
Hvis jeg skal skjelle ut eller baktale noen er det gjerne at han/hun er en drittsekk, eller person med varig svekkede sjelsevner. Eller at han er en sosiopat. Eller psykopat. Eller en HK, og da står det ikke for hans kongelige majestet....

Slik blir JEG når noen herser med meg:

De sterkeste negative følelsene JEG har overfor andre, stammer gjerne fra en følelse av maktesløshet. 

Kanskje er det noen som jeg synes sjefer over meg, eller invaderer meg og min personlige space med høyrøstet respektløshet, setter meg ut, og etterpå tar jeg med meg deres energi inn i mine private rom, der jeg opplever meg enda mer invadert og forbannet. 

Jeg sitter og lurer på, og vrir hjernen min: Hva skal jeg si om dette skjer igjen med vedkommende? Hvordan skal jeg sette han/henne på plass sånn at de ikke gjør dette igjen? I mens går timene, og dagene, mens den som jeg opplever har forulempet meg, lever herrens glade dager og vet ikke at JEG sliter...på grunn av dem!!!

Har du noen gang vært der?? Blir du ikke forbanna på deg selv fordi du lar slike filleting styre humøret ditt og ditt eget velvære? Og blir du ikke enda mer forbanna fordi dette er så URIMELIG og URETTFERDIG, fordi du selv bare prøver å være en god søster, en god datter, kollega, venn, osv...

Dette er en negativ spiral, kjære leser....Negativ spiral....Det er bare du/jeg som selv kan bryte ut av denne spiralen!!!

En god porsjon økologisk space


En av mine favorittpersoner, som har hjulpet meg masse i forstå meg selv i relasjon til andre, og også bryte ned min egen stivhet og gi meg en god latter, er Matt Kahn.

Om du har lyst, kan du gå inn på hans YouTube-kanal og velge fra hans utallige gratis-videoer som gir en morsom, men svært dypsindig innfallsvinkel til ulike ting vi strever med.

Han sier blant annet at om noen roper til deg, eller bruker deg som dørmatte/søppelkasse for å tømme seg for egne uavklarte negative emosjoner, så kan du gjøre følgende: 

Takke dem for budskapet de har delt (også bare i tankene), og så forstå at det de trenger, er egentlig litt tid for seg selv:

Så da kan du gi dem "a big lovely basket med organic homegrown space", og komme deg det huleste bort fra dem.

Men hvordan ble jeg ei bitch av dette?

Jeg har jo nettopp vært på ferie i Lisboa. Og kjærligheten og omtanken fra menneskene der, gjorde meg sterk nok til at jeg kunne gi slipp på en holdning jeg har om meg selv og andre, nemlig at det er andre som er drittsekker og bitcher og psykopater, og ikke jeg. For jeg har jo bare vært et offer hele veien.

Jeg erkjenner her, for hele verden, at jeg også kan være en bitch. Jeg har masse mørke sider. Jeg er FULL av stolthet, og har i mange år ventet på å bli oppdaget som det opplyste vesenet jeg mener å være. Jeg blir super-stresset om noen sier noe til meg som jeg ikke liker. Jeg MÅ ha andres anerkjennelse og velvilje ellers tror jeg at jeg DØR.

Jeg nærer dyp forakt for de som ikke er like hyggelig, samarbeidsvillig, snill osv, som JEG er. 

Og bak alt, bak det store egoet, også det store spirituelle egoet, skjuler det seg en stor porsjon selvhat og selvforakt. Jeg tror at om du visste hvordan jeg egentlig er, så ville du aldri tilbrakt tid sammen med meg...

Jeg ser også, at under enkelte omstendigheter, kan jeg herse minst like mye med andre som jeg opplever at de herser med meg. Så jeg kan også være ei ekkel bitch. Men du verden så intenst vanskelig det er å se det. Om andre sier det til meg vil jeg ALDRI innrømme det.

Er jeg et godt menneske - egentlig??


Men folkens: Her må vi utøve litt selvdisiplin..rettelse...Her må JEG utøve selvdisiplin....Det handler om MEG....og ikke deg....! Er jeg egentlig et godt menneske?

Og når jeg ser meg selv i speilet, og når jeg henter fram min indre dommer, og dømmer meg selv, er det en grusom og hard dom jeg feller. Den har oppstått en eller annen gang, sikkert som en forsvarsmekanisme, og ligger som et helt trossystem bakerst et sted i underbevisstheten. Da jeg måtte låse unna følelser og bli hard for å klare meg selv i en kald verden.

Og den som er hard mot seg selv, er også hard mot andre. Så når jeg synes at den og den er en bitch og en psyko, er det bare meg selv og mine mørke sider jeg tar en titt på, og det liker jeg ikke. 

Minst én time selvhat per dag:-)


Derfor hater jeg andre enda mer, for det er vondt å se dette i andre, og jeg kan i alle fall ikke våge/tåle å se det i meg selv. Så takk, til alle som kjefter på meg uten grunn, jeg fortjener det fullt ut, og jeg forventer det hver dag, å bli avvist og kjeftet på. Jeg hater meg selv.

Men dette, kjære lesere, er også faktisk et godt utgangspunkt for å gå videre og jobbe med seg selv. Jeg er nå villig til å se mitt mørke. Dette gjør i alle fall at det er LITT lettere å se når andre sliter. 

Men la ikke andre herse over deg, eller bestemme over ditt liv, kjære leser. For hvis det ikke er du som tar valgene i ditt liv, er det noen andre som kommer til å gjøre det (sitat: Teal Swan)!




2 kommentarer:

  1. Kjære Anita. Du må ikke hate deg selv. Din lykke er like viktig som alle andres. Husk at noe av det viktigste i livet, enten man er kristen eller muslim, er tilgivelse. Hilsen Athena

    SvarSlett
  2. Takk Athena, og det skal jeg ta til meg.

    SvarSlett