Synniva Gylver mistet mannen sin og skrev en bok

«Midt i alt som er» er boken om kjærligheten mellom Synniva og Lars Kristian. Om hvordan de møttes og ble forelsket, og hva som skjedde etterpå. Hun ble prest - mens han var ateist og kunstner. Tre barn fikk de. Og så fikk han kreft og gikk bort, men ikke uten at de fikk god tid til å forberede seg på døden.

Jeg synes dette var en god bok. Den fikk meg ikke til å le gjennom tårer, for det var ikke så mye komikk. Derimot var det gode og hjertevarme skildringer av parets reise som kjærester og ektepar, til Synniva til slutt må møte hverdagen som enke, og de nå voksne barna kun har en forelder i live.

Synniva er for meg en sånn kul prest med dreads. Mens jeg selv var buddhist i de samme årene, hadde jeg dog hørt om henne og kjent til henne. Jeg ønsker henne alt godt.

Hun virker å være åpen og fordomsfri. Jeg måtte le der hun beskriver Harry Potter-netter på Fagerborg kirke i påsken, for det er bare så urkomisk å omfavne magien i Harry Potter (som jo er motsatt av hva den kristne troen står for?) og invitere ham inn i kirkerommet. I min litt konspiratoriske verden er Harry Potter som Satan selv med det lynet i panna og alt av magi og superhelter osv. er egnet for å distrahere barn og voksne bort fra de vesentlige ting her i livet. Nei, jeg har ikke juletre i stua.

Hvor blir det av oss når vi dør, et spørsmål Synniva møter som prest og ikke minst når hennes ikke-troende mann går bort. Hun besvarer det på enkelt og tankevekkende vis. 

«Jeg er ikke redd for at Lars Kristian som den ateisten han var, kommer til Helvete. Jeg tror på at Gud elsker alle og at Jesus døde og oppstod for alle. Om det finnes to utganger på livet og den ene er uten Gud, så antar jeg den innebærer at alt bare er slutt. Jeg tror at Gud er kilden til alt liv, og at et helvete per definisjon er stedet der Gud og Guds kjærlighet ikke finnes; da er det vanskelig å se for seg noe liv der. En dommens dag tror jeg derimot ikke vi kommer utenom, noen av oss, og jeg tror den blir krevende. Jeg tror vi alle må stå til regnskap hos vår Skaper for det liv vi har levd, så lenge Gud elsker verden og den ser ut som den gjør.»

Gylver berører også ondskapens problem, hvordan vi kan tro på en kjærlig og allmektig Gud når det er så mye lidelse i verden: «Jeg tror Gud har skapt alt og elsker alle og har kalt oss alle til å ta imot den kjærligheten og gi den videre. Jeg tror det finnes en ond makt, og at det alltid pågår en kamp mellom godt og ondt, i oss og i verden. Jeg tror vi ble skapt med en viss grad av frihet for å kunne velge å tro og elske, og at Gud dermed også ga et spillerom for det onde. I vår verden betaler noen en skyhøy pris for det».