Noe funnet, noe mistet

 Etter åtte lange dager fikk jeg endelig ryggsekken min. Hvor var den, mon tro, alle dagene da jeg trengte den...Det ble en lang historie og mye plunder. Du vet, når man booker en flybillett som jeg gjorde, er det med Lufthansa inkludert 23 kg bagasje. Sekken mister jeg øyenkontakten med idet fyren i Oslo sender den videre på båndet. Da tror man jo at ved ankomst til Kypros, at ryggsekken, på samme måte som meg, har vært med det flyet fra Frankfurt og venter på å bli gjenforent med sin eier. 

Her sitter jeg på flyet i god tro. Det har vært mye styr pga corona. To dager før jeg dro fra Bodø måtte jeg ta RT-PCR test på legevakta, og sørge for å få hentet ut en skriftlig attest på at jeg ikke var smittet. Jeg måtte også fylle ut et eget flypass for å slippe inn i Kypros. De ville vite alt om meg, hvor jeg skulle bo, hvem mine pårørende var, osv. 

Kypros krever ikke at vi fra Norge må i karantene når vi har dette på plass. Og uten at det er på plass, i alle fall flypasset, slipper man ikke om bord i flyet. Da vi skulle borde flyet i Frankfurt stod vi i lange køer for å få kontrollert dette. Og noen kom ikke med. Vi fikk beskjed om at bagasjen til disse skulle tas ut av flyet, og vi var derfor bra forsinket før flyet endelig kunne ta av.

Rett før vi landet, ga piloten oss beskjed om at vårt fly var tatt ut tilfeldig og samtlige passasjerer måtte ta coronatest. OK. Da måtte vi ut i busser og tas til et lokale der vi måtte vente. Og hun som skulle ta testen brydde seg ikke om å bytte hansker mellom hver person hun testet. Det syntes jeg var litt ekkelt så jeg ba henne bytte hansker før hun tok min test. Når man handler kjøtt og fisk pleier betjeningen å bytte hansker hele tiden. Men ikke hun som potensielt håndterte coronasmittede. Det gjør at jeg er litt i tvil om seriøsiteten til enkelte og tenker at de kan jo selv påføre andre smitte gjennom sin opptreden.

Så var det tilbake i buss før vi kom til ankomsthallen og så for å plukke opp bagasjen. Jeg hadde bange angelse da jeg så lite bagasje på brettet og mange i kø for å melde om tapt baggasje. Lufthansa hadde allerede sendt meg melding om at bagasjen min ikke var kommet med, og at den ville komme den påfølgende dagen. Jeg stod klar hele neste kveld ute på gata der jeg bor for å sikre at de ville finne fram til meg. Men nei, det tok enda en uke før Lufthansa kom tilbake til Kypros fordi de har så mange innstilte fly. Det var opptil 50 stk bagasje som manglet og bare et fåtall fikk den dagen etter. Jeg mistenker at det som skjedde var at de lastet av en haug av baggasje da de skulle fjerne baggasjen til de som ikke hadde flypasset i orden. Og de som måtte lide for det, var mange, og deriblant meg.

 Så må man få tak i alt man trenger. Og Lufthansa dekker kun 50 prosent av klær som ikke er undertøy o.l, mens toalettartikler dekkes fullt. Da er det å ta vare på kvitteringer her og der og prøve å få det tydelig fram hva som handles og hvor mye det koster. Dette gjøres bak et munnbind i kommunikasjon på engelsk i butikker på Kypros som opererer på gresk. Vel, så kom endelig sekken fram, og i dag dro jeg på tur, med favorittcapsen min på, den som hadde tilbragt en uke uten meg. Og jeg klarte å miste den. Den var hektet til rumpetaska mi og ramlet av. En fyr inen rød pick up hadde passert meg to ganger og jeg hadde bare gått i 5-10 minutter før jeg oppdaget at capsen var borte. Det var bittert. Jeg er sikker på at han fyren tok den, jeg må bare gratulere ham med ny caps. Han trenger den sikkert, og jeg må bli bedre til å følge med på tingene mine i framtida. UHU!