Me - a vegetarian - who? Me?

Joda, du ser rett. Anita driver og legger om kostholdet, og målet er nå å få en kjøttfri hverdag. Det hele startet for noen uker siden, da jeg drev og avsluttet et netflix-abonnement, og plutselig oppdaget seksjonen med interessante dokumentarer.

Jeg endte opp med en dokumentar om ufo-er, og en som het "What the health". Forteller litt om mine interesser, da!

Denne dokumentaren beskriver sammenhengen mellom kjøttspising og kreft, diabetes og hjerte- og karsykdommer. Den viser at i USA er det f.eks kjøttindustrien som sponser ulike helseorganisasjoner, filmen stiller spørsmål ved at det legges ut en rekke oppskrifter på biff og andre kjøttoppskrifter på deres nettsider, i stedet for å fraråde slik mat (jeg regner med at litt av poenget til organisasjonene er å fremme mat som man lager fra bunn av hjemme, i stedet for å basere kostholdet på junk food, men det er nå så. Da jeg var på Montebellosenteret fikk vi hovedsaklig vegetarisk mat).

I  tillegg viser filmen ulike områder som blir utsatt for stor forurensning som følge av å holde dyr industrielt for kjøttproduksjon. I et område med grisefarmer, slippes det ut så store mengder urenset organisk avfall som påvirker helsa til de som bor i nærheten, og det er gjerne fattigere nabolag som rammes.

Vi ble kjent med flere personer som tok en dunge medisiner for å avhjelpe astma og diabetes, og de var så syke. Men på slutten av filmen hadde de levd vegansk i tre uker, og da hadde de fått farge i kinnene, og begynt å kutte ut medisinene. 

Det her var bare så inspirerende at jeg følte meg litt - frelst!

Så da hev jeg meg rundt og spiste vegetarisk, foruten litt kjøttdeig til pizza og risotto. Det føltes bra, jeg følte meg lettere, kiloene begynte å rase av, og jeg skjønte at dette er ikke å gjøre miljøet eller dyra en tjeneste, det er JEG som slipper belastningen med å tilføre kroppen kjøtt som ikke bare er vanskelig å fordøye, men som også er et produkt av en brutal kjøttproduksjon. Dyrene må jo dø.

Målet mitt er å bedre helsa, og få bedre energi. Men jeg håper også på et bedre liv. En natt drømte jeg at en gruppe glade ungdommer og jeg var sammen i en sosial setting, og de sa til meg følgende:

Om du slutter å spise kjøtt, hjelper du hele verden. Wow, så positivt! 

Jeg må jo innrømme at jeg legger godt merke til de som har en sunn vegetarisk livsstil. Det er noe lett ved dem. En letthet. 

Men hva gjør jeg med burgeren, og kalkunbaconet, og pølsene med brød, den helstekte kyllingen, og pizzaen med biff på? 

Vel, jeg tar en dag om gangen, og gjør mitt beste. Det viktigste er ikke å bli strikt på noe vis, jeg må handle i fra hjertet. I fra inni her. Som Kim Lie så elegant formulerer det.