fredag 20. september 2013

Feel-good-fjernsyn!

Jeg vil så gjerne at dere skal finne noen å ha i armkroken!
 
Noen ganger må jeg bare innrømme at jeg faktisk tror meg selv når jeg hver høst proklamerer at "I år skal jeg i hvert fall ikke følge "Jakten på kjærligheten".

- Nei, sier jeg, det er for mange kjekke bønder som velger hun peneste dama, som kun er ute etter bekreftelse og blir en bitch mot ham med en gang de drar ut på tur, og knuser hjertet hans!

Til slutt må jeg likevel innrømme at jo, det var jo noen fine folk med sist gang også, særlig han som valgte feil og ombestemte seg. Det var så fint å se at noen kunne ombestemme seg, og så ringe hun han opprinnelig hadde vraket og spørre om hun ville være med på tur med han allikevel. - Jo, det skal gå greit, svarte hun (på landsdekkende fjernsyn!), og så fikk vi være med på en ganske romantisk tur for dem til ...ja, hvor var det nå de dro, det husker jeg ikke.

Uansett, så var jeg ikke interessert i år! Så da mamma spurte om jeg hadde begynt å se på Jakten, så svarte jeg N.E.I, og med overforstående begrunnelse. Men så var det da en mandag at hun spurte, og jeg var jo hjemme den kvelden, så da klokka var 20 satte jeg meg for å se litt på speed-datinga og bekrefte overfor meg selv at det er bortkastet tid å se på Jakten.

Det gikk bra, lenge. Jeg fikk slått fast at dette klarer jeg meg uten. Helt til slutten av episoden holdt jeg stand, men da bøndene skulle velge ut hvilke friere som skulle være med videre, begynte muren min å slå sprekker. Da den "kjekkeste" bonden vraket to veldig søte jenter til fordel for noen mer "middels utseende" jenter, fikk jeg en god følelse. Den gode følelsen forsterket seg ytterligere da jeg så den kvinnelige bonden velge. Den enorme gleden blant de som ble med videre. Plutselig tar jeg meg i å sitte i en slags positiv tv-trance med et bredt smil om leppene. Jo, jeg er solgt. Også i år.

Tenk så flott det er å se folk finne kjærligheten på TV, og det er ekte mennesker, med ekte følelser, ikke noe plastic-fantastic med fake smil. Selv om smilene nok kan bli litt anstrengt og påtvunget, er det mennesker som byr på seg selv, på godt og vondt. Og jeg, jeg bare sitter og smiler meg gjennom det hele. Bare bøndene velger de jeg ser de passer best med, så...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar