Vidunderlige Per Karlsatind i Bodø - og min første tur opp dit

 

Med Åselitindene i bakgrunnen.

- Tror du virkelig jeg klarer å gå opp Per Karlsatind, spurte jeg mannen min i går. Han hadde satt av en dag til å gå en topptur sammen, for værmeldingen var kun bra for den dagen. Det stod mellom Børtind og Per Karlsatind. Vi satt i bilen og kjørte, og først da tok jeg avgjørelsen, jo vi kan ta Per Karlsa, vi gjør det!

Dette ble min første, og hans 30 besøk på fjellet. Jeg har selv gått opp over fjellgrensen der to ganger, men ikke hatt overskudd eller ork til å fortsette noe særlig lengre. Var liksom bare fornøyd med å komme meg så langt.

Du må gå i snø.

Men etter ett år med trening på senter, mente mannen min at lår og rumpe var sterke nok til å dra meg opp til det forjettede fjellet, det fjellet alle som bestiger det, er stolt over å ha gjort det.

For å komme til Per Karlsatind må du kjøre 35-40 minutter fra Bodø by. Parkeringen ligger på høyre side like før Fjell og Valnes. Det er vanligvis endel biler på parkeringen. Du går noen meter i retning Saltstraumen og byen, og krysser veien. Der står det ett skilt: Per Karlsatind 3,5 km. Du skal opp på 1036 meter over havet, så her er det endel høydemetre som skal forseres.

Opp, opp, opp gjennom skoglinja, med bekken på høyreside. Jeg brukte gåstaver, men mange gjør ikke det. Det er fordeler og ulemper ved å bruke staver, jeg føler at det er en "krykke" jeg liker å bruke, men ikke hele tiden. 

Fikk hele tiden høre, "tenk at du tar step up, tenk når du går på kassen, løft brystet så du kan puste ordentlig, opp bruk rumpe og lår når du tar sats, plasser beina i 90 graders vinkel."

Over skoglinjen åpner naturen seg, og du begynner å se hvor flott utsikten er. Du holder til venstre for bekken, og følger stien oppover. Da vi gikk var det snø tre steder, i alt rundt 100 meter til  sammen. Det var kjekt å ha staver da for å kommer raskt fram.

Når du kommer lengre opp ser du et fjell rett fram mot venstre. Det er ikke Per Karlsatind. Følg stien mot høyre til du har dette fjellet på din venstre side.

I jamnt trav mot toppen.

På bildet til venstre ser du Per Karlsatind. Du har to muligheter for å gå opp på toppen. Enten går du langsetter ryggen og rett opp, noe som medfører litt klatring, men du sparer 10 minutter. Eller du går mot høyre og følger stien som slynger seg oppover. 

Husk at enkelte steder må du gå rett over stener og det krever litt balansering. Bruk gjerne hansker så du ikke sliter ut hendene dine og du ender opp på alle fire. Med det sagt, er ikke Per Karlsa den verste i så henseende. Ørfjellet i Saltdal var verst. Hendene og gifteringen ble helt opprevet av å klatre over steiner.

Vel oppe kan du skrive deg inn i en bok, nyte utsikten, og innta mat og drikke. Vi hadde med te og brødskiver med omelett, samt snickers og propud proteinbar (fås billig på Rusta).

Nedover må du tenke på leg extention. Det betyr at du skal bruke forsiden av lårene for å ta av for støtet det medfører å gå ned. Det er kjedelig å gå ned, synes jeg. 

På det tidspunktet vi gikk, var det færre enn ti andre fotturister å se. Det gjorde at vi fikk toppen for oss selv, og det var virkelig nydelig å se så langt som til Lofoten, og videre tilbake mot Fauske og inn mot Saltdal. 

Et helikopter fløy langt nede over havet, lignet en forvokst humle. En undring over alle stedene der det bor noen mennesker, men ikke mange. Saltstraumen, Valnes, byen, Tverlandet, og ikke minst Keiservarden der borte, som en miniatyr av Per Karlsa med tanke på utsiktsforholdene. Tanken om at 

- Å, er det sånn alt henger i hop. Der ligger det stedet, og der ligger det. Og når jeg snur meg ser jeg helt dit. Utrolig å få en slik oversikt over hele distriktet ditt, så raskt.

Jeg følte at jeg virkelig kunne slappe av.

 Jeg, som ikke trodde jeg hadde det i meg å gå opp akkurat denne tinden, gjennomførte det egentlig på en rolig og lett måte. Naturlig.

Jeg måtte ikke ta altfor mange og lange pauser, bare når det falt seg naturlig. Var flink å drikke underveis (det er jo også friskt vann i bekken så du trenger ikke 3 liter vann per person). 

Litt støl etterpå, og dagen etterpå. Men stort sett OK, og bra energinivå.

Dette var artig!