Hang in there!

Det er alltid håp i himmelen.

Vi lever i en tid der flere dør av depresjon enn av krig. Negativt selvsyn og negativt selvsnakk trenger derimot ikke vippe oss av pinnen i retning av selvskading eller selvmord. I andre enden av skalaen finner vi dragningen mot perfeksjonisme; å skape et fullkomment ytre, et perfekt liv, vi konstruerer et ugjennomtrengelig skall som mennesker og lever våre liv der ute, sånn at den vi egentlig er, kan gjemme seg i skyggen av oss selv.


Negativitet kommer, enkelt sagt, fra hjernen, og fra en bestemt del av hjernen. Denne delen trenger vi ikke degge og dulle altfor mye med. Vi kan derimot ha medfølelse med oss selv. For livet farer hardt med oss, tidvis. Den eneste løsningen er kjærlighet, og da ikke nødvendigvis kjærlighet som en FØLELSE, for som vi vet kan følelser svinge voldsomt. Men kjærlighet kan omskrives som den bærende kraften i livet. Når vi er i den frekvensen, er det det som avgjør kvaliteten på våre opplevelser, og tilgangen på kjærlighet i møtet med andre.