Og PLUTSELIG fikk jeg så vondt i magen...

Dette er opsen.

...da var veien kort HIT. Etter tre døgn er jeg ferdig observert og diagnostisert, og kan gå hjem til meg selv.

Hva var det som feilet meg? Vel, det som vi trodde kanskje var en betent blindtarm, var heldigvis ikke det.

Jeg fikk plutselig smerter i magen en kveld, og da det vedvarte, og gjorde mer og mer vondt mot høyre siden av magen, sendte legevakta meg til sykehuset, der jeg ble lagt inn.

Det tar lang tid å være under observasjon. Du må gjerne vente en hel dag på at legen skal komme og se på deg, og de gjør ikke mange undersøkelser ut fra mine symptomer, annet enn blodprøver og urinprøver.

Inn på samlebåndet

Ultralyden som avslørte min tilstand, KUNNE jeg sikkert fått tre dager før. Men når du er på sykehus, kan du ikke bare forlange at de skal gjøre ting unna raskt. De ville også vente og se om infeksjonstegnene tok seg opp. Forresten, når noe "tar seg opp" i medisinsk forstand, betyr det at du blir VERRE...

"Jeg har en mage her, " sa legevaktslegen da han ringte sykehuset for å spørre om min tilstand. Og inne på Opsen var jeg "seng 8".

Likevel synes jeg helsepersonellet jeg traff, var høflige og våkne, og du verden så mye de spurte om hvordan jeg hadde det.

I tillegg måtte jeg oppgi navn, telefonnummer til både meg selv og gubben, og personnummer, uavlatelig. De er nok redd for å gjøre feil.

Nok et sjokk

Da jeg hadde klart å komme på meg på akutten, fikk jeg et sjokk. For min mormor, som jeg hadde drømt samme natt, var også der, for å avklare et mulig brudd.

Og selv om jeg var i elendig form, klarte jeg å lokalisere henne der hun lå på en båre og ventet på å bli kjørt tilbake til omsorgsboligen sin, en drøy kjøretur unna med ambulanse.

Det var snille folk med henne, men de spurte ikke om hun ville ha drikke, eller smertestillende, og jeg mistenker at de heller ikke spurte om hun trengte å gå på do før de returnerte, for plutselig kom de kjørende tilbake med henne og inn på et toalett etter at vi hadde tatt farvel.

Jeg synes det er sløvt. Men han ene fant fram en pute som ikke var gigantisk. Da jeg traff henne, lå hun kroket med hodet nedenfor ei altfor SVÆR pute. Dårlig omsorg? Hmm..

Enten eller...

Når du er på sykehus, kan du bli proppet full av mat, væske og medisiner hele døgnet.

Men da må du være på en ordentlig sengeavdeling, som nevrologen eller R3. Ellers kan du ende opp med uten noen av de andre delene, særlig på akutt/hjerteovervåking har jeg sett at personalet ikke forsikrer seg om at pasienten har det de trenger.

Men alle trenger vann, og om du ikke har spist på hele dagen, bør en pasient tilbys mat. Som pårørende har jeg flere ganger hjulpet mormor å få helt nødvendig hjelp som hun selv ikke ville ha bedt om, fordi hun var for redusert til å be om det selv.

Men hvordan gikk det med meg, da..

Lyset inne på Opsen var så skarpt at jeg kan ikke skjønne at noen klarer å sove der.

På bildet ser du at det er noen litt mørke felter, den dagen hadde noen justert lyset litt, slått ned på noen lys, og skrudd ned styrken på de resterende.

Det er jo bra, for du er jo ikke på et kjøpesenter. Ellers var det stille og rolig, og jeg fikk høre hele sykehistoriene til de som lå bak naboskjermbrettene, når legen var på visitt. Jeg ønsker dere alle god bedring, og regner med at dere også vet mye om meg!

Mat og sånt

Jeg prøver å skape litt drama.

Timene går, og man glor på en stygg veggklokke fra Staples som ser billig ut. Kaffe, nei, det får jeg ikke, for jeg må jo faste i tilfelle operasjon.

Lunsj for vegetarianere: 2 dager på rad med blomkålsuppe. 1 stk yoghurt og 1 pære, samt en skive med margarin.

Tilstand: Kvalm, svimmel, og smerter.

Det er klart, når man ligger der. Så tenker man litt på hva det kan være. Men med mye smerter går mye av tiden til å være syk. Kanskje man feller en liten tåre.


Heldigvis var det ikke noe farlig, "bare" en cyste som hadde sprukket rett nedenfor blindtarmen inne i bukhulen.

Dette vil kroppen din selv ta seg av, sa legene etter ultralyden. Og uten operasjon, vaklet jeg hjem, med noen smertestillende tabletter i lomma. Godt å slippe å bli skåret i!

God bedring, Anita!