onsdag 18. februar 2015

Hvorfor smerter er bra for oss

Fantastisk tre

Sjekk det lyset!

Nydelige vinteromgivelser.



Så heldige vi er i Norge som har en slik fantastisk natur å leve i. Bare en halvtimes trimtur løfter hjerte og sjel, og er vi riktig heldige, kan vi også slippe det evige tankespinnet som mange av oss opplever.

En morgen jeg lå og kjente på noen "vondter" som jeg selvsagt ikke ønsker å ha, kom det til meg at mye av smerten jeg opplever, er kun i hodet mitt. Kanskje det er slik at smerten er et tegn på at jeg er i ferd med å helbredes? tenkte jeg. Og i etterkant syntes jeg at tanken var såpass genial at jeg ønsker å dele den med dere lesere.

Hva om vi ønsket smerten velkommen i alle dens former i våre liv? Vi har i alle fall erfart at å stå i mot smertefulle opplevelser bare gjør dem verre. Man skal selvfølgelig legge hånden i kaldt vann om man brenner seg på stekovnen, men det er ikke det jeg snakker om. 

I riktig gamle dager, da jeg var barn, hang det et porselensfat på veggen hjemme. Eller det lå slengt i en skuff. Uansett: På den står det: Fremmede er venner du ennå ikke har møtt.

Først i dag, nesten 30 år senere, kan jeg si at jeg skjønner hva den beskjeden innebærer. Jo, selvfølgelig, fremmede er venner jeg ennå ikke har møtt. Men da jeg var yngre, var det vanskelig å forstå budskapet. De som vi ikke kjenner KAN jo bli våre gode venner. Vi er bare et nikk eller en hilsen unna til å innlede en samtale med folk vi ser i forbifarta.

Men hvorfor kunne de ikke bare skrive det på den porselensplata, da, så hadde jeg skjønt det med en gang!

På samme måte er det med smerte. Den kan også bli vår venn om vi tør invitere den inn. I mitt tilfelle er det slik at jeg tror jeg har fått kreften tilbake med eller uten spredning, dersom jeg føler smerte i kroppen. Så fremt jeg ikke har brukt kroppen på en måte slik at jeg med en gang kan slå fast at "Jo, jeg har nok vondt i skulderen av å sitte for lenge foran tastaturet". Men jeg tenker ikke at jeg har kreft om jeg skulle begynne å nyse. Kun hvis jeg nyser mye, og får tilbakevendende forkjølelser. Men dette er alt hypokondri, håper jeg, og det må jeg komme tilbake til ved en senere anledning.

Smerten har en funksjon, om den kommer som følelser eller gir seg utslag i kroppen. Den vekker oss opp. Forteller oss at vi er her! Kanskje kan vi døyve smerten, eller late som den ikke er der. Da kommer den tilbake! Kanskje vet vi ikke at vi har smerter, og eksploderer heller i fjeset på uskyldige ofre, eller skylder på at andre ikke behandler oss bra. Det kalles å leve i ubevissthet.

Så, kjære leser, i dag oppfordrer jeg deg til å bli venn med din egen smerte. Den er ikke en fremmed som vil deg vondt. Et annet ordtak som passer bra her, er "det er ikke hvordan du HAR det, men hvordan du TAR det."  Det høres litt overlegent ut, derfor vil jeg introdusere et nytt slagord for en ny tid.

"Smerte er et tegn på at du begynner å helbredes." eller "Smerte er et tegn på at du begynner å bli bedre" Eller "Smerte er et tegn på at du blir bedre".

Velg selv og kom gjerne med tilbakemeldinger på dette. Min faste frase å begynne hver arbeidsdag, er forøvrig "Ny dag, nye nederlag." Og da en "venninne" skrev i skoledagboka mi "Vær positiv, Tenk Positivt", provoserte det meg noe voldsomt. Og det gjør det fremdeles.

Så det så!








 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar