Anstrengelser

Noen personer lever livet lekende lett. De er glade og positive fra de slår opp øynene om morgenen, og om kvelden er de tilfredse og mette, etter en lang dag med interaksjon med seg selv og omgivelsene.

Men for noen er det ikke så artig. For dem er det en plikt, og ikke en glede, å ta seg av andre, eller gå på jobben. De blir til og med slitne av å se TV, eller forberede seg til å dra på ferie.

Men hva om disse personene klarte å finne tilbake til fryden over å være til, som et lite barn har? Kanskje de kunne klare å legge bak seg innstillingen om at livet er strevsomt, et ork,  og "hver dag har nok med sin egen plage"-innstilling?

Kanskje de ville klare å slappe av, å virkelig koble av, fjerne all uro, bekymring og angst? Om vi bare visste at vi var gode nok, mer enn gode nok, selv med vår egen sterke selvkritikk, at vi kanskje er....fantastiske?

En oppofrende person kan gå tom. Hva er meningen bak? Når får jeg min belønning?

Svaret er: Du har allerede din belønning, og nå kan du begynne å glede deg over livet.

Er du redd for å bli forlatt, for at ingen er glad i deg? Føler du omgivelsene rundt deg som truende, truer din kjære med å forlate deg som del i en krangel?

Svaret er: Du kan aldri bli forlatt det øyeblikket du har funnet deg selv. Lev i den styrken. Fatt en avgjørelse. Vær disiplinert, men ikke anstrengt. Ok!